Slik blir fremtidens kreftbehandling

NCMM, Universitetet i Oslo. Foto: Trond Isaksen

Immunterapi, målstyrt og individtilpasset kreftbehandling vil prege fremtidens bekjempelse av kreft. Leder for Institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus, Kjetil Tasken, sier klassisk kreftbehandling fortsatt vil være viktig.

Tekst Rita Tvede Bartolomei

– Det er stor forskjell på hva forskerne håper og tenker seg skal bli ideell, fremtidig kreftbehandling – og hvordan dette kommer til å fungere for pasientene i praksis. Man kan ikke bli så opptatt av ny teknologi at fokuset på målet forsvinner: Å forbedre livskvaliteten til kreftsyke. Da er det viktig at tradisjonell kreftbehandling, med dokumentert livsforlengende effekt, ikke blir sett bort fra. Den vil fortsatt være nødvendig og livreddende for mange, sier Kjetil Tasken.

Tasken er et kjent navn innen kreftforskning i Norge, og fikk Kong Olav Vs Kreftforskningspris i 2016. Han er professor i medisin ved Universitetet i Oslo, og har også vært leder for Norsk senter for Molekylærmedisin. I januar 2018 startet 52-åringen som leder for Institutt for kreftforskning (grunnlagt i 1954) ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet.

Fra klassisk til målstyrt behandling
I artikkelen «Kjemoterapiens historie» i Onkonytt fra 2017, gir lege i spesialisering ved Radiumhospitalet, Erlend Tenden Øverby, en oversikt over kreftbehandling i historisk perspektiv. Da anestesi ble tatt i bruk under siste halvdel av 1800-tallet, ble kirurgi en viktig behandlingsform mot kreft. I starten av 1900-tallet, fikk medisinstudenten Emil Grubbe ideen om å bruke stråling til å behandle kreft. Først i 1947 utviklet den amerikanske patologen Sidney Farber et nytt stoff som kunne påvirke celledeling. Da var målgruppen barn med leukemi.

Tasken sier fordelene med kirurgi, stråling og cellegift, er at alle metodene er veldokumenterte. De er også effektive på mange pasienter.

– Motivasjonen til å utvikle andre typer kreftbehandling, er manglende effekt og bivirkninger, Likevel kan bruk av klassisk kreftbehandling, som dreper mange celler, faktisk gjøre immunterapi og målstyrt behandling enda mer virkningsfull, sier Tasken.

Først på tidlig 2000-tall kom det første, målstyrte medikamentet, Gleevec eller Imatinib, fra legemiddelfirmaet Novartis, på markedet.

– Målstyrt behandling er bruk av småmolekylære substanser og biologiske legemidler som virker på celle-maskineriet som regulerer vekst. Rett og slett på hvordan kreftcellene deler seg og vokser i kroppen, sier Kjetil Tasken.

Tasken forteller det er mer enn 50 forskjellige typer målstyrte medikamenter på det norske markedet i dag.

– Imatinib ble brukt spesifikt mot kronisk myelogen leukemi, og brukes nå også ved flere kreftformer. Behandlingsformen var transformerende da den kom. Selv om oppfinnerne og forskerne som utviklet de første målstyrte medikamentene foreløpig ikke har fått Nobelprisen i medisin, så diskuteres det, forklarer Tasken.

Kreftvaksiner styrker immunsystemet
De første immunterapeutiske legemidlene kom ikke på verdensmarkedet før 2011 og 2012.

– Immunterapi er en del av fremtidens kreftbehandling, og får stor interesse internasjonalt. Det foregår spennende og innovativ forskning på celleterapi og andre typer immunterapi også i Norge. Vi har blant annet et bra immunologisk fagmiljø i Oslo, sier Kjetil Tasken.

Immunterapi kommer i to former: Den ene formen er den som dreier seg om å få kroppens eget immunsystem til å gjenkjenne kreftcellene. Den andre delen går ut på å veilede og forbedre immunsystemets aktivitet mot kreftcellene, ved kreft-vaksinering eller celleterapi.

– Kreftceller har evnen til å unngå immunsystemet, ved å skjule seg eller skru av immunaktiviteten. Hvis man klarer å få immuncellene skrudd på igjen slik at de gjenkjenner og eliminere kreftcellene, har vi en vellykket immunterapeutisk effekt, sier Kjetil Tasken.

De siste to-tre årene har immunterapi, ved hjelp av såkalte biologiske medikamenter, vært tatt i bruk mot svært dødelige kreftformer som melanom (føflekkreft. red. merk.) og lungekreft. Medisinene fungerer ved «å skru på pasientens eget immunsystem».

– Kreftformene med flest mutasjoner, som føflekkreft og lungekreft, rammes hardest av disse medikamentene. Men nye studier viser at immunterapi av denne typen kan brukes mot nyrekreft og enkelte former for tykktarmskreft. Sannsynligvis flere andre kreftformer også etter hvert som det kommer flere studier og flere medikamenter, sier Kjetil Tasken.

En rekke kreftvaksiner, og ulike celleterapier, er under utvikling. Prostatakreft-vaksine er allerede godkjent i USA.

– Celleterapi kan foregå ved at man tar ut immunceller og stimulerer dem slik at de multipliserer seg. Man kan også genmanipulere cellene til å bli bedre på å bekjempe kreft. Kliniske studier blir nå gjort med modifiserte overflatemolekyler av kroppens egne celler, for eksempel såkalte CARs – som tas i bruk mot barneleukemi. Modifiserte overflatemolekyler hjelper pasientens immunsystem med å gjenkjenne kreftcellene, sier Tasken.

Behandling tilpasset hver enkelt
Individtilpasset kreftbehandling vil også bli viktig i fremtiden.

– Da kan man finne ut akkurat riktig behandling basert på de molekylære mekanismene som trigger vekst av kreftceller i pasienten. I behandling av brystkreft fra slutten av 1990-tallet, undersøkte man om brystkreft-cellene hadde østrogen-reseptorer og vokste ved østrogenpåvirkning. Da ga man anti-østrogene medikamenter til pasienter med denne krefttypen, sier Tasken.

Flere pågående studier undersøker nå mutasjoner i svulstens DNA, og virkningen av kreftlegemidler testes ut direkte på pasientens celler i laboratoriet. Slik kan man finne den mest effektive behandlingen til hver enkelt pasient.

– Dette er ennå på utviklingsstadiet. Likevel er det stor interesse for metodene, fordi de i fremtiden kan hjelpe kreftleger med å finne den behandlingsformen som på de molekylære årsakene til kreft hos hver enkelt pasient, sier Kjetil Tasken.

Han sier datateknologi vil kunne revolusjonere fremtidens behandling mot kreft, ved å systematisere informasjon om pasienten: Slik som krefttype, effekt av medikamenter og gener – og slik finne en ideell, individuell behandling.

– Men når man tester ut virkningen av individtilpasset medisin, så kan man ikke lenger dele pasientene i to grupper. Det er fordi individ-tilpasning tar utgangspunkt i at hver pasient har særskilte, molekylære mekanismer for sin sykdom. Gullstandarden før har vært randomiserte placebo-kontrollerte studier, der man tester ut falsk og ekte medisin på to pasientgrupper. Nye metoder krever andre prosedyrer for klinisk utprøvning, sier Tasken.

WordPress Ads