Ikke utsett å lage testament

Mange utsetter å skrive testament eller venter til det nesten er for sent. Med et testament kan du sikre at det blir slik du ønsker etter deg og unngå krangel blant de etterlatte. Du bør også tenke igjennom behovet for testament ved alle større livsendringer.

Foto: Ulrik Motzfeldt
Tekst Gunn Iren Kleppe

Med et testament kan du sikre dine nære og fortelle hvordan dine verdier skal fordeles etter din død.
Har man barn og ektefelle, er utgangspunktet at ektefellen arver ¼ av det man etterlater seg, og resten deles likt mellom barna. Stebarn og tidligere ektefeller arver etter loven ingenting.
– Dersom man av ulike grunner ønsker an annen løsning enn det loven legger opp til, anbefaler jeg at man oppretter et testament, sier advokat Ulrik Motzfeldt hos Advokatfirmaet Nicolaisen.
– Da kan man fordele arv slik man ønsker. Barnas pliktdelsarv kan begrenses til 2/3 av det man etterlater seg, mens ektefellen kan avkortes til fire ganger grunnbeløpet i folketrygden, forklarer han.

Uskiftet bo

Gjenlevende ektefelle kan kreve uskifte overfor felles barn. Fra stebarn kreves særskilt samtykke.
– Vi hører jo av og til at uskiftet bo er anbefalt av begravelsesbyråer uten en vurdering av den konkrete situasjonen, forteller Motzfeldt, som anbefaler å ikke velge blindt.
Noen ganger er ikke formuen større enn at ektefellen uansett arver mesteparten. Men ved skifte av et uskiftet bo er det verdien på skiftetidspunktet som skal legges til grunn, og med stigende boligpriser kan situasjonen være en vesentlig annen når lengstlevende ønsker å skifte.
En eventuell livsforsikring kan også bli utbetalt til gjenlevende ektefelle. Men dersom denne sitter i uskiftet bo går hele utbetalingen inn i felleskassen.

Samboere

Uten felles barn har ikke samboere arverett.
– Veldig mange som er samboere har i realiteten valgt en løsning der man ikke er omfattet av lovgivning, sier advokat og partner i Advokatfirmaet Nicolaisen, Terje Skåland.
Med et testament kan man sikre samboer innenfor begrensningen av barnas pliktdelsarv. Har du barn, kan du begrense barnas arv til 2/3 og gi samboer 1/3.

– Du kan gi samboer hva som helst så lenge du ikke krenker pliktdelsarven, forklarer han.
Uten testament fordeles arven i henhold til loven.
– Da kan det være at avdødes foreldre og søsken arver alt, mens samboer sitter igjen med ingenting. I mange tilfeller er det ikke det man ønsker, påpeker Skåland.

Kan arve gjeld

Ved privat skifte tar man på seg avdødes forpliktelser, inkludert gjeld. Dette unngår man ved å begjære offentlig skifte. Man kan også be tingretten om å utstede såkalt proklama, hvor avdødes fordringshavere må melde sine krav innen en fastsatt frist.

Formkrav

Testament kan lages selv eller i samråd med advokat. Formkravene er uansett absolutte. Det må blant annet være skriftlig, dateres og underskrives. I tillegg må to uavhengige vitner bekrefte at testator er ved sans og samling.
Man bør være spesifikk og tydelig, for eksempel bør arvinger nevnes ved navn.
Det må fremkomme tydelig at det er et testament. Det må også være tydelig om det tilbakekaller et tidligere testament.
Oppbevares testamentet hos tingretten, slipper arvingene å lete etter det.

Ikke utsett

– Veldig mange har tenkt på å lage testament, men man må sette av tid til at man får gjort noe med det, anbefaler Skåland, som også anbefaler en gjennomgang rundt behovet for testament ved større livsendringer.
Ved å planlegge og tenke grundig over hva man ønsker, kan man unngå krangel blant de etterlatte.
– Man må være bevisst på hva man velger. Det å ikke velge er også å ta et valg, kanskje det farligste valget man tar, avslutter han.

 

Foto: Terje Skåland

 

 

 

Ingen kommentarer

Kommentarfeltet er stengt.