Velferdsteknologi – en integrert del av helsetjenesten

Velferdsteknologi er et samlebegrep for tekniske løsninger som gjør hverdagen enklere, spesielt for eldre. En del kommuner som ennå ikke har tatt denne teknologien i bruk, kan gi sine innbyggere et bedre liv og samtidig spare mange penger. Et skikkelig vinn-vinn opplegg.

Foto: Sensio AS
Tekst Ann-Magrit Berge

Sensio AS ble grunnlagt i 2009 med fokus på smarthusløsninger. Selskapet med 50 ansatte har hovedkontor og utviklingsavdeling i Oslo. Kjernekompetansen er plattform- og softwareutvikling og selskapet er i dag ledende innenfor utvikling av velferdsteknologi for eldre som vil bo lengre hjemme, for landets mer enn 1.000 sykehjem og kommunene som skal betjene disse. Sensio er den største aktøren på det norske markedet på denne type teknologi, og selskapets styrke er at de leverer en totalløsning de selv har utviklet. Selskapets velferdsteknologiplattform benyttes i dag i 160 norske kommuner, som er mer enn en tredjedel av landets kommuner.

Kan bo hjemme

Velferdsteknologi hjelper eldre til å bo lengre i sine egne hjem. Det betyr at eldre ved hjelp av tilrettelagt teknologi får et enklere, smidigere og mer effektivt liv hjemme. Kommunene har ansvar for å levere gode løsninger til sine innbyggere for at disse skal leve et så godt liv som mulig, enten de bor hjemme eller på institusjon. Myndighetene har pålagt kommunene å innføre velferdsteknologi og mange er i ferd med å gjøre dette.

– For Sensio er det et mål å tilby kommuner, private aktører og boligutviklere teknologi de kan bruke både i folks hjem og på institusjoner. Velferdsteknologien kan brukes i alt fra en vanlig bolig med en beboer til store institusjoner med flere hundre sykehjemsplasser, sier kommersiell direktør Jan Holm i Sensio AS.

Trygghetsalarm med sporingsenhet

Safemade, et datterselskap av Sensio, sørger for mobil trygghet med trygghetsalarmer tilknyttet et nettverk. Dette er en flott teknologi for folk med demens og kognitiv svikt. Lokaliseringsteknologi gjør at man hurtig kan finne igjen personer som er blitt borte. Store grupper med demens eller kognitiv svikt kan fortsette å bo hjemme, men trenger denne type teknologi for å kunne bevege seg ute og på samme tid føle seg trygge. Myndighetene har pålagt kommunene å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Brukerne får en lokaliseringsenhet; et kjede rundt halsen, et armbånd, en klokke eller små enheter til å ha i beltet eller i veska. Enheten skal se pen ut og være diskret for at stigmatisering ikke skal være et tema. Kommunene har ansvar for at teknologien tas i bruk på riktig måte. Noe av det viktigste er å se på brukerne, og finne en løsning som er tilpasset den enkeltes behov. Her er det ikke snakk om ”one size fits all”.

Dessverre er det store grupper unge mennesker som også trenger trygghetsalarmer. Det finnes en stor gruppe yngre demente, folk som er kronisk syke og helt vanlige eldre mennesker som føler en ekstra trygghet ved å ha en slik enhet. For yngre mennesker som er mye ute og trener, går i fjellet eller befinner seg i situasjoner der det kan skje uhell, kan teknologien brukes til å finne vedkommende.

Økt trygghetsbehov

I hver kommune er det ca. 2,5 prosent av befolkningen som til enhver tid har behov for økt trygghet, og samfunnsmessig sparer kommunene mange penger på å la folk bo hjemme fremfor på sykehjem. Men da må kommunene tilrettelegge for dette. De eldre kan selvfølgelig også kjøpe dette som private tjenester, men de aller fleste forventer offentlig tilgjengelige tjenester betalt over skatten.

– Kommuner som ikke har tatt i bruk velferdsteknologi bør ta kontakt med kommuner som har innført dette for å høre hvordan det fungerer. I tillegg må kommuner som har tatt teknologien i bruk, utvide bruken vesentlig. Det burde absolutt være i kommunens og tjenestens interesse å sørge for at deres innbyggere får løsningen hjem og tatt i bruk. Det betyr et godt tilbud og økt omsorg i kommunen, sier Jan Holm.

 

Foto: Jan Holm, kommersiell direktør i Sensio AS.

 

 

WordPress Ads