Mange har nytte av laserkirurgi for å korrigere synet. Det finnes flere alternativer, inkludert berøringsfri laser, men en grundig forundersøkelse er nødvendig for å vite hva som er best i hvert tilfelle.
Tekst Gunn Iren Kleppe
Sjefskirurg Aleksandar Stojanovic ved SynsLaser Kirurgi AS, som også er ass. professor ved Universitetet i Nord-Norge, venter et økende behov for synskirurgi fremover. En av grunnene er utstrakt bruk av data, brett og mobil.
– Om man i ungdommen fokuserer veldig på nært hold, er det en faktor som bidrar til at man blir nærsynt, pluss genetikken. Det forventes en eksplosjon av nærsynthet i årene som kommer, sier han.
Eldrebølgen taler også for økning. Linsens «autofokus» funksjon blir gjerne slitt allerede i 40-årene når den begynner å stivne, og mange får problemer med å se på nært hold fra 50-årsalderen. Der bruker man linsebyttekirurgi.
Forundersøkelse viktig
SynsLaser Kirurgi holder til i Tromsø og Oslo og drives av øyenkirurger som har spesialisert seg på hvert sitt felt. De er alene om den spesielle prosedyren cTEN som er den mest utviklede innen berøringsfri laserkirurgi.
– Vi driver med det vi er best på, vi er entusiaster, forteller Stojanovic, som selv har høyt internasjonalt renommé.
– Vi tilbyr et komplett spektrum av behandlinger innen synskirurgi for at pasientene skal kunne se uten bruk av hjelpemidler. Det være seg laserkirurgi eller linsekirurgi.
Man kan få hjelp med alle typer synsfeil som nærsynthet, skjevhet, langsynthet eller alderssyn, enten med laserkirurgi eller linsekirurgi. Det er kun veldig spesielle ting som ikke kan adresseres.
– Det er en forutsetning at øynene ellers er friske. Derfor er det utrolig viktig med en grundig forundersøkelse, både for å unngå feil ved valg av type behandling og for å ekskludere de som ikke vil ha nytte av behandlingen, presiserer han.
Trenger ikke grue seg
– Alle behandlinger er smertefri. Noen føler at det er noe som skjer på øyet, andre kjenner ingenting. Med såkalt berøringsfri laser, da er det virkelig ikke noe pasienten skal grue seg til, forsikrer Stojanovic.
Med laserbehandling vil litt under 5 % trenge en finjustering i løpet av første året. Generelt vil laserbehandling passe til de fleste under 45 år. Det vil vanligvis finnes flere behandlingsalternativer i hvert tilfelle, avhengig av resultatet av øyeundersøkelsen, pasientens alder, behov for rehabiliteringstid, livsvaner, med mer.
– Mitt absolutt viktigste råd til en potensiell kandidat er å ikke bestemme seg på forhånd om hva som egner seg best, understreker han.
«På billigsalg i dag!»
Stojanovic reagerer når diverse synskirurgiske prosedyrer markedsføres nesten som dagligvarer og utføres som på samlebånd. Han mener det fjerner fokus både fra kirurgens ansvar og viktigheten av at hver situasjon er unik. Det er umulig for utenforstående å vite hva slags behandling som er riktig i hvert enkelt tilfelle. Suksessfull behandling betinger både en omfattende forundersøkelse og en omfattende samtale med pasienten om dennes behov sammen med et høykvalifisert fagteam.
Som med briller og linser dekker det offentlige heller ikke laserkirurgi, bortsett fra i sjeldne spesielle tilfeller, men det finnes finansieringsordninger. På lengre sikt er imidlertid briller og linser ganske dyrt, slik at det faktisk kan være rimeligere med laserkirurgi. Ifølge SynsLasers kostnadsoversikt over 30 år, utgjør laser kr. 40 000, briller kr. 80 000 – 100 000 og kontaktlinser kr. 180 000.
