-Når man leser det som skrives om pensjonister i aviser og på nett, skulle man nesten tro at samtlige er syke og svake. Slik er jo ikke virkeligheten. Tvert om er de aller fleste pensjonister friske, og tar en naturlig del i samfunnet rundt seg. For eksempel er 46% av alt frivillighetsarbeid gjort av pensjonister.
Tekst Jørn Wad
Harald Olimb Norman er generalsekretær i Pensjonistforbundet, og «Senior» har fått tak i ham midt mellom trygdeoppgjøret og massevis av andre gjøremål. Forbundets 250.000 medlemmer hadde forventet en helt annen holdning fra myndighetene nå, og dette kommer ikke til å gå upåaktet hen, sier han om årets justering av pensjonene.
Ikke bare utgift
-Det må bli slutt på at man ser på pensjonister som bare en utgiftspost. Om vi tar for oss frivilligheten for eksempel, så vil den enorme innsatsen våre medlemmer og gruppen eldre gjør på det feltet alene, representere enn inntekt på rundt 27 milliarder kroner for samfunnet.
-Men det hører man lite om?
-Det er helt riktig, og det føyer seg inn i rekken av pensjonisters usynlighet. Det er da ikke slik at vi mister alle tidligere kvalifikasjoner og meninger om forskjellige ting selv om vi ikke lenger er aktive i arbeidslivet. Men slik kan det se ut til at alt for mange i ledende stillinger i politikk og administrasjoner landet rundt har et inntrykk av. I alle fall behandler de tidvis pensjonistene lite respektfullt.
Kontanter
-Har du noe eksempler på det?
-Massevis. Men la oss bare ta for oss det håpløse i at NAV la opp til å fjerne pensjonslippene fra postkassene som viste hva vi får i pensjon. Det er anslagsvis 200.000 analoge brukere av NAV som da, over natta, ble fratatt muligheten til å sjekke at den pensjon som ble satt inn på konto faktisk var riktig. Bankene synes å ha fordommer mot det analoge mennesket, og vil fjerne kontanter og gjøre all kontakt med sine kunder digital. Det er vi imot. Vi må hegne om kontantene. Det er et betalingsmiddel som skal respekteres på linje med andre betalingsmidler. Jeg vet om flere som liker å ha med seg kontanter i butikken, fordi de aldri kjenner seg trygge på at de husker koden på bankkortet eksempelvis.
-Og trygghet blir viktigere for oss når vi blir eldre?
-Ja, men trygghetssøkende er vi uansett alder men den er nok viktigere og viktigere jo eldre du blir. Det handler ikke om at vi ønsker oss til et pleiehjem alle sammen. Faktisk er det svært få jeg vet om som ønsker seg dit. De vil helst bo hjemme i vante omgivelser. Men når man kommer dit i livet at ensomheten tar overhånd og utryggheten føles mer og mer påtrengende er det viktig at det står et apparat klart til å bidra til å gjenskape tryggheten, slår han fast.
Koder og data
-Vær klar over at vi alle kommer til å havne i den situasjonen at utviklingen går raskere enn vi greier å henge med. Det handler ikke om at man er en «sinke», men at utviklingen på det tekniske området går stadig raskere, og med stigende alder vil alle før eller seinere blir forbikjørt. Selv ungdom kan mange ganger ha vanskeligheter med å huske alle koder som vi nå om dagen skal løpe rundt å «ha i hodet». Vi må heller fokusere på velferdsteknologi, og på hvordan vi kan gjøre tilværelsen tryggere for hver enkelt ved å bruke teknologien på en god måte. Gjerne teknologi den enkelte ikke trenger å styre selv. Og så et hjertesukk til slutt: kanskje det er på tide å lære litt av mange innvandrere, som har en helt annen respekt for – og evne til å ta vare på sine eldre familiemedlemmer enn vi tradisjonelt har hatt her i Norge, sier han.
