Det er vesentlige forskjeller fra hjemme når du kjøper eiendom i Frankrike. Antar du at det er som i Norge, risikerer du både ubehagelige overraskelser og å betale altfor mye.
Tekst Gunn Iren Kleppe
Å gjøre et godt boligkjøp i Frankrike til best mulig pris krever både erfaring og forståelse for prosessen. Her er noen av forskjellene:
I Norge konkurrerer du mot andre kjøpere. I Frankrike konkurrerer du kun mot selger og det fungerer mer som en prisforhandling. Og i Norge er prisen basert på takst der høyeste bud vinner. I Frankrike er det motsatt, ifølge jurist og direktør Frédéric Massé i FranskBolig. Her tar man utgangspunkt i prisantydningen, uten å vite om den er markedsriktig.
– Man begynner å by under prisantydning uten at det skal være et skambud. Men hvis kjøper tenker norsk, kommer han garantert til å kjøpe for dyrt, hevder han.
I motsetning til i Norge, kan du legge inn bud uten å dokumentere at finansiering er i orden.
– Det kan være et avgjørende element for å kjøpe til lavere pris, sier Massé, dersom du ikke trenger å ta forbehold om finansiering.
Kan ikke gjette
I Frankrike byr du på en eiendom du vet veldig lite om, uten grundig vurdering og etter en rask visning.
Du må vite hvor prisen ligger i forhold til markedet, noe som krever både erfaring og research. Videre kan selger ha en skjult agenda som det er fordelaktig å finne ut av. Det kan være at de må selge av forskjellige grunner, noe megler ikke ønsker å avsløre siden meglers jobb er å selge til høyest mulig pris.
– Det er viktig å bruke profesjonell hjelp, å skaffe informasjon om eiendommen og finne ut hvilke spørsmål man må stille. Det kan ikke være noe man gjetter, understreker Massé.
Mange fokuserer blindt på rabatt. Men er 10 % rabatt på et beløp langt over markedspris et bedre kjøp enn ingen rabatt på en lav prisantydning? Neppe.
Kjøpsprosessen
Tidlig i kjøpsprosessen undertegner du den første av to kjøpskontrakter og får en lang rekke dokumenter, hvorav Massé mener 90 % er uinteressant.
– Det er ekstremt vanskelig for en som ikke kan juridisk fransk å finne ut hva som er viktig og hva som er uvesentlig informasjon, påpeker han, og av det som er viktig, må du også finne ut hva som er bekymringsverdig eller kurant.
Du får også en «tilstandsrapport» som altså kommer etter budrunden. Sammenlignet med en norsk tilstandsrapport er den svært mangelfull, ifølge Massé. Kjøper du hus eller en eldre leilighet er det spesielt viktig med utfyllende informasjon. Men du kan bestille en grundig tilstandsrapport selv, noe du må betale.
Videre tror noen at notaren er advokat og at kjøper dermed er trygg.
– En notar er ikke en advokat, understreker han.
Notaren sikrer at formalitetene er i orden, og er nøytral. Han kjenner hverken eiendommen eller selger. I Frankrike er formalitetene kompliserte. I Norge utfører megler notarens oppgaver fordi formalitetene er mye enklere.
Angrefrist
Normalt overtar du eiendommen cirka tre måneder etter at første kontrakt er signert. Sluttkontrakten er lik den første pluss en god del juridisk tekst. Mens det hjemme henvises til aktuelle lovparagrafer, inkluderes selve lovteksten i Frankrike. I tillegg kommer informasjon som notaren har anskaffet, som heftelser, servitutter og kommunale reguleringer.
– Det er ting som dukker opp i sluttkontrakten som man ikke visste om tidligere. I 90 % av tilfellene er det ikke noe problem. I 10 % bør man sjekke nærmere, forteller Massé, derfor er det viktig med profesjonell hjelp og at man ikke står alene.
Depositumet må som regel betales innen ti dager etter at du har signert den første kjøpskontrakten. Resten av oppgjøret skjer ved overtakelse. Heldigvis kan du trekke deg fra kjøpet uten grunn etter at kontrakten er signert.
Mange nevner en ti dagers frist uten å forklare når den begynner å løpe.
– Fra og med du har fått akseptert budet, har du cirka én måned på deg til å trekke deg, forklarer han.
Dermed har du tid til å undersøke nærmere sammen med din rådgiver så du ikke inngår et kjøp der du er feilinformert. Og ønsker du ekstra trygghet, tilbyr FranskBolig boligkjøperforsikring.
