Et testament fjerner tvil og bidrar til å unngå krangel. I helt enkle situasjoner ivaretas arvelater av arveloven, mens mer kompliserte situasjoner krever testament.
Tekst Gunn Iren Kleppe
Vil man ta vare på særkullsbarn eller samboer, er det behov for testament. Skal man fordele større verdier, er testament nyttig. Det er begrensninger i forhold til pliktdelsarv, men litt fleksibilitet har man. Man kan også gi gaver mens man er i live, så lenge man ikke sitter i uskifte.
– Det er nødvendig å sette opp testament når man ønsker en annen fordeling enn det arveloven legger opp til, forklarer advokat og managing partner Terje Skåland hos Advokatfirmaet Nicolaisen & CO ANS.
Har man kun ektefelle, felles barn og full harmoni, ivaretar normalt loven familiens interesser. Men har man en situasjon med mine, dine og våre barn så er behovet for testament større.
Samboere uten felles barn har etter nåværende lovgivning ikke arverett, og uten testament får de ingenting. Har man ikke barn sammen, går arven til ens egne barn, foreldre, søsken, tanter og onkler.
– Man bør gjerne konsultere advokat sammen med sine barn. Det er min klare anbefaling, understreker kollega og senioradvokat Jane Kongtorp Lier.
– Vi bør tenke gjennom hva som skjer når vi dør, understreker Skåland. Vær åpen i forkant, ta gjerne diskusjonen, anbefaler han.
Er situasjonen ukomplisert, trenger man ikke alltid advokat. Men etter senioradvokat Liers erfaring blir testamenter laget uten advokat i større grad kjent ugyldige. Uansett bør man ha en sparringpartner. Kanskje finner man bedre løsninger enn man hadde tenkt selv.
Formkrav
Visse formkrav må overholdes. Et testament må være skriftlig, den som skriver det må være myndig, og det må underskrives. To vitner må underskrive samtidig som testator. Vitnene må ikke vite hva som er i testamentet, men de må vite at det er et testament. Vitnene kan ikke være slektninger eller ektefeller til de som blir tilgodesett i et testament. Testamentet bør også dateres.
Ombestemmer man seg, må man trekke tilbake eller annullere det gamle, skrive et nytt eller skrive at arveloven skal gjelde. Samme formkrav gjelder ved tilbakekallelse. Både ved opprettelse og endring må man være med sans og samling.
Deponerer man testamentet hos Tingretten, vil det komme frem ved dødsfall.
– Det hjelper lite hvis testamentet ligger i en skuff og ingen vet om det, påpeker Skåland.
Konflikter
Typiske konflikter skjer mellom barnekull eller barn og nye samboere/ektefeller, eller i forbindelse med eiendom som har høy verdi. Nå ser man også konflikter mellom fettere og nieser som eier sammen. Det blir også ofte tvister der man har forfordelt mellom barna.
– Men man kan i stor grad forskjellsbehandle hvis man har nok verdier, slår Skåland fast.
Enkelte har tendens til å love bort sine verdier til noen før de dør.
– Arvingene trenger ikke å respektere avdødes ønske dersom formkravene til testament ikke er fulgt. Har arvingene derimot ikke innsigelser, kan de selvsagt likevel velge å følge avdødes løfter eller ønsker, sier Lier.
Det oppstår ofte strid om hvorvidt avdøde var klar i hodet og om testamentet gir uttrykk for avdødes reelle vilje.
– Er vi som advokater i tvil om testator er samtykkekompetent, ber vi gjerne klient om å fremskaffe en legeerklæring som dokumenterer at det foreligger samtykkekompetanse. Om jeg er i tvil, så lager ikke jeg noe testament, avslutter advokat Lier.
