I disse dager hvor alle er opptatt av den pågående epidemien og eventuelle vaksiner for dette, så er det lett å glemme at annen forskning på veldig alvorlige sykdommer også foregår.
Tekst: JH Lillevik
En av disse er beinmargskreft, eller myelomatose, og Magne Børset, professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, forteller om veldig lovende forskning. Dette dreier seg immunterapi mot myelomatose.
Immunforsvaret har en funksjon til å oppspore og bekjempe inntrengere i kroppen, men det ser også ut som det også klarer å skille kreftceller fra normale celler. Det ser ut til å ha en fenomenal evne til å spore opp og ta livet av kreftceller. Trolig blir de fleste tilfellene av kreftutvikling stoppet lenge før svulsten gir symptomer, men noen ganger smetter kreften unna, enten ved å skjule seg godt eller ved å slå ned eller slå av immunforsvaret.
Forskjellige strategier
Mange av strategiene er tegn på at kreftcellene på en måte lærer hva som skal til for å bekjempe immunforsvaret, altså en del av dens naturlige evolusjon å lære seg å lure vårt immunforsvar.
Problemet er at kreftceller lærer seg over tid å forsvare seg mot det naturlige immunforsvaret. Enten ved at de skjuler seg fra immunforsvaret eller ved at de går direkte til angrep. Immunterapi som hindrer kreftcellene i å slå av immunreaksjonen har gitt gode resultater for flere typer kreft.
Immunterapi er dermed en form for terapi som utnytter nettopp denne mekanismen, men denne type terapi har så langt ikke klart å bekjempe myelomatose. Nyere forskning gir derimot håp for de som får diagnosen og Børset mener den er rette veien å gå fremover.
Kreftcellers har mange strategier for å lure seg unna immunforsvaret. Bare et par av disse strategiene er angrepsmål for dagens etablerte immunterapi. Vi har jobbet med å temme virkningen av molekylet adenosin, som er et immundempende molekyl som kreftcellene hos disse pasientene produserer. Myelomatose stimulerer produksjonen av adenosin.
Kliniske studier
Adenosin er molekyl som dermed styrer om immunforsvaret står i av- eller på-funksjon, så ikke immunforsvaret går til angrep på kroppen ellers, slik som er kjent i auto-immune sykdommer. Børset håper nå at forskning vil føre til at kliniske studier som kan gi oss legemidler som kan regulere nettopp dette molekylet adenosin.
Forskning vi gjør i samarbeid med forskere i Brussel viser at dette er absolutt en farbar vei, og jeg tror at den forskningen vil gjøre at det kan komme fram til kliniske studier. Dette må jo også skje i samarbeid med legemiddelindustrien. Det finnes flere stoffer som kan blokkere både produksjonen av adenosin og reseptorene på immunforsvarets celler for molekylet, så det gjenstår å prøve det ut i kliniske studier.