Endringer i arveloven fra 1. januar 2021

Av og til må lover oppdateres, mest for å tette igjen hull eller tilpasse seg forhold som de som skrev loven ikke kunne forutse. Fra og med 1. januar så vil arveloven fra 1972 bli oppdatert for å passe en mer moderne verden. Jane Lier, senioradvokat ved Advokatfirmaet Nicolaisen, har samlet sammen de viktigste tingene som har endret seg med denne oppdateringen.

Foto: iStockphoto

Tekst JH Lillevik

– Det viktigste å huske med den nye arveloven er at status quo bevares i store trekk. Arveretten vil i grunnstrukturen være slik den har vært siden 1937. I lovforslaget er lagt stor vekt på brukervennlighet, klart språk og klar struktur.

Pliktdelsarven

En av de viktigste punktene som har endret er pliktdelsarven. Man har dermed gått bort i fra den gamle pliktdelsarven på 1 million kroner over til en G-grunnlag (Folketrygdens grunnbeløp). Lier forteller at dette er gjort for å speile den samfunnsmessige prisreguleringen for øvrig.

– En årlig automatisk justering av pliktdelsarven med grunnlag i Folketrygdens grunnbeløp vil sikre at også pliktdelsarven følger den generelle økonomiske veksten i samfunnet for øvrig.

Uskiftet bo

Uskiftet bo forholder seg som før, men et par endringer gjøres.

– Uskifteordningen opprettholdes, men adgangen til å frata gjenlevende ektefelle uskifteretten utvides. Men husk at gjenlevende ektefelle uansett vil ha krav på minstearv.

– Rådigheten under uskiftet bo blir omtrent som i dag, dog er noen av begrensningene som følger av dagens arvelov fjernet. For eksempel fjernes begrensningen i adgangen til å råde testamentarisk over eiendeler som særskilt er ført inn i boet av førsteavdøde.

– Særregelen for gavesalg av fast eiendom videreføres heller ikke. Man har fortsatt ikke lov til å gi gaver som står i misforhold til uskifteboet uten at arvingene har samtykket til dette. Eventuell omstøtelse av ulovlig gave skal skje ved tilbakeføring av gavens verdi og ikke som naturaloppgjør, det vil si tilbakeføring av selve gjenstanden.

Avkortning av arv

Om man skulle gi sine arvinger gaver og skulle ønske å trekke det fra arv, så er det viktig å huske på å informere om det til arvingen.

– Den nye arveloven forutsetter at avkortning bare kan skje hvis det var satt som betingelse for gaven. Dette gir mindre fleksibilitet for giveren i ettertid, men gir mer forutsigbarhet for gavemottakeren. Avtalen mellom giver og mottaker blir viktigere. I ytterste konsekvens vil en gave til et av barna uten at avkortning forutsettes, innebære at barna forfordeles dersom man ikke gir like mye til alle barna samtidig. Giver/arvelater risikerer at barna ikke får like mye til slutt.

En mer oversiktlig lov

På grunn av det nye oppsettet og nytt mer forståelig språk, gjør loven mer oversiktlig. Det er allikevel viktig å huske på et par ting.

– Siden status quo i store trekk videreføres, er det ingen store feller. Det kan allikevel være på sin plass å nevne at det er vedtatt overgangsregler mellom den gamle og den nye loven. De bestemmer at loven gjelder for dødsfall som finner sted etter lovens ikrafttredelse, videre at testamenter og gyldigheten av disse skal avgjøres etter loven som gjaldt da testamentet ble opprettet.

– Sistnevnte gjelder med et viktig unntak. Dersom arvelater dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse og testamentet inneholder en begrensning av pliktdelsarven etter den gamle loven, gjelder allikevel den nye lovens bestemmelser om at pliktdelsarven er minimum 15 G.

Ingen kommentarer

Kommentarfeltet er stengt.