Optimisme blant norske kreftforskere

Norge er kanskje ikke så kjent for forskning innenfor medisin, men i de siste årene har viktig oppdagelser funnet sted ved NTNU.

Tekst: JH Lillevik

Forsker ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, Anne-Marit Sponaas, er veldig entusiastisk over det som har blitt funnet i forbindelse med adenosin og myelomatose. Man har, i samarbeid med andre forskningsmiljøer, oppdaget at pasienter med myelomatose, eller beinmargskreft, har en høyere produksjon av adenosin.

– Til tross for at mye av fokuset er på hva som skjer med Covid-19 og vaksinene som utvikles rundt det, så er det utrolig mye annet som skjer i forskningsmiljøet, og da spesielt hos oss som driver med forskning på myelomatose, sier Sponaas.

Immunterapi har vært tilgjengelig for mange krefttyper, men beinmargskreft har lenge vist en motstandsdyktighet mot de kjente immunterapimedisinene. Det er derfor oppdagelsen rundt adenosin har bragt optimisme til de som driver med forskning og behandling av myelomatose.

– Det er veldig positivt for kreftpasientene og for oss forskere at vi har fått immunterapeutiske medisiner som kan hjelpe pasienter som tidligere hadde få muligheter. Dette er medisiner som har blitt utviklet etter mange 10 års studier av immunsystemet først i mus, så i cellekultur og i kliniske studier i mennesker. Dess mer vi lærer om vårt immunsystem og om hvordan vi kan stimulere immunceller til å kvitte seg med kreft cellene, jo flere kreftmedisiner kan vi tilby våre pasienter.

KAG

For å legge til rette for økt samarbeid mellom klinikken som bedriver behandling av pasienter med myelomatose og de som driver forskning, slik som Sponaas, har KAG (Klinisk Akademisk Gruppe) for myelomatoseforskning blitt etablert. Dette er et samarbeid mellom St. Olavs hospital og NTNU IKOM. En av de sentrale forskerne i denne gruppen er Magne Børset, professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin. Han er også meget positiv til oppdagelsen av adenosin og dens tilknytning til immunterapi.

– Forskning vi gjør i samarbeid med forskere i Brussel viser at dette kan være en farbar vei, og jeg tror at den forskningen vil gjøre at det kan komme fram til kliniske studier. Dette må jo også skje i samarbeid med legemiddelindustrien. Det finnes flere stoffer som kan blokkere både produksjonen av adenosin og reseptorene på immunforsvarets celler for molekylet, så det gjenstår å prøve det ut i kliniske studier, forteller Børset.

– Kreftcellers har mange strategier for å lure seg unna immunforsvaret. Bare et par av disse strategiene er angrepsmål for dagens etablerte immunterapi. Vi har jobbet med å temme virkningen av molekylet adenosin, som er et immundempende molekyl som kreftcellene hos disse pasientene produserer. Myelomatose stimulerer produksjonen av adenosin.

Positive utsikter

Det ser dermed veldig lyst ut med tanke på hva denne oppdagelsen kan bety for pasienter som har myelomatose, og både Sponaas og Børset er meget fascinert av hva som har blitt oppdaget og hva det kan bety.

– Dette er et veldig spennende felt å drive forskning i og denne oppdagelsen er noe som kan hjelpe veldig mange om vi kan få trygge medisiner basert på denne forskningen, forteller Sponaas.

Ingen kommentarer

Kommentarfeltet er stengt.