Trass gode medisiner og behandling, får færre enn 20 % av pasientene behandling. Og selv om flere kvinner får osteoporose, gjelder det også en av fire menn.
Tekst Gunn Iren Kleppe
Det er jo en underdiagnostisert og underbehandlet sykdom, både hos kvinner og menn, og enda mer hos menn, påpeker professor Unni Syversen.
Syversen er tilknyttet Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU, og avdeling for endokrinologi ved St. Olavs hospital i Trondheim. Hun har arbeidet med osteoporose siden 90-tallet, både klinisk, forskningsmessig og gjennom undervisning.
De siste årene har det kommet gode medisiner:
Dette er medisiner som hemmer bennedbrytning og reduserer risiko for brudd i ryggen med 50 til 70 %, og reduserer også risiko får andre typer brudd, forteller hun.
Det har også kommet nye medisiner som stimulerer bendannelse og gir enda større reduksjon i bruddrisiko. Disse er dyre og brukes i de alvorligste tilfellene, og det må søkes HELFO om blå resept.
Osteoporosemedisiner prøves ut i store studier før de kommer på markedet, men få studier har sett på effekten hos menn. Den bruddreduserende effekten antas å være den samme, og samme behandling benyttes hos begge kjønn. Der testosteronmangel er årsaken hos menn, er behandling med testosteron effektivt.
Så vi har veldig gode medisiner. Men det er færre enn 20 % av pasienter med brudd som får behandling, hos menn er denne prosenten enda lavere, kanskje færre enn 10 %. Og hvorfor det? Det er ikke nok oppmerksomhet omkring osteoporose.
Alle aldre
Mange tenker kanskje osteoporose ikke er så farlig og bare angår eldre. Men selv om det er mest vanlig etter 50, kan det forekomme i alle aldre som følge av sykdom og medisin som medfører bentap.
Det er en av fire menn over 50 som vil få et osteoporotisk brudd senere i livet, og en av to kvinner. Så det er jo ganske vanlig også hos menn, understreker Syversen.
Hos menn er det oftere bakenforliggende sykdom (i halvparten av tilfellene), og når det gjelder risikofaktorer er alkoholisme kanskje en vanligere årsak hos menn.
Kvinner taper ganske mye benmasse ved menopause. Menn har litt høyere benmasse men taper også benmasse etter 50. Så det er viktig å bygge seg opp igjennom barndom og ungdom med nok kalsium, vitamin D og fysisk aktivitet.
Har de risikofaktorer, blir nok kvinner oftere henvist til bentetthetsmåling enn menn. Ved benbrudd hos menn tenker man kanskje ikke at de kan ha osteoporose. Menn har oftere traumatiske brudd, og blir man immobilisert gir det i seg selv bentap. Og har man først har fått et brudd, er det stor risiko for å få et nytt.
Osteoporotiske brudd er jo veldig dyre, og pasientene opptar veldig mange senger, slik at det vil lønne seg å behandle pasienter. Både hoftebrudd og brudd i ryggen medfører økt sykelighet og dødelighet i tillegg til store økonomiske utgifter for samfunnet. Hos menn er dødeligheten etter et brudd enda større enn hos kvinner.
Gode prognoser
Først og fremst er det hoftebrudd som legges inn. Men underarmsbrudd – radiusbrudd – er gjerne første indikasjon på osteoporose. Sammenfallsbrudd i ryggen kan gå uoppdaget, siden de ikke alltid er smertefulle.
Det er kanskje bare 30 % av de med brudd i ryggen som oppsøker lege og får påvist bruddet. Det bør da igangsettes behandling for å forebygge nye brudd. Mange oppsøker ikke lege fordi de ikke har noe særlig symptomer. Så får de kanskje flere brudd i ryggen, mister høyde og blir krummere i ryggen, opplyser Syversen.
Har man tapt 4 cm eller mer i høyde bør det tas røntgen for å se etter kompresjonsbrudd i ryggen. Og får man lavenergibrudd bør man henvises til bentetthetsmåling, spesielt om man er over 50.
For har de hatt et lavenergibrudd, så har de osteoporose, presiserer hun.
Man bør utrede for D-vitaminmangel, kalsiumnivå og bakenforliggende årsaker før behandling igangsettes. Og behandling gir gode resultater, så man må følge med på bentettheten og ta en pause eller stanse behandlingen om det ikke lenger er osteoporose.
Videre skal alle ha kalsium og vitamin D-tilskudd hvis de ikke får tilstrekkelig i kosten. Og studier viser at trening har positiv effekt på bentetthet, spesielt styrketrening og vektbærende aktivitet.
