Livet med beinmargskreft

Selv om fokuset det siste året har vært på en pandemi som har gjort livet vanskelig for veldig mange, så betyr det ikke at det ikke er andre alvorlige sykdommer der ute og framskritt i hvordan man behandler slike sykdommer.

Ingvild Stenstadvold Ross. Foto: Jorunn Valle Nilsen

Tekst JH Lillevik

En av disse sykdommene er myelomatose, eller beinmargskreft som det kanskje er mer kjent som. Ingvild Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, forteller om diagnosen myelomatose kan bety for deg.

Det er 500 nordmenn som får benmargskreft hvert år. I 2019 var det 296 menn og 210 kvinner. De fleste som får benmargskreft, er over 60 år. Færre enn 2 prosent får sykdommen før de er 40.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 56 prosent som fortsatt lever. Overlevelsen har økt fra 35 prosent i 2002 til 56 prosent i 2019 takket være at vi har fått bedre tilgang på medisiner mot benmargskreft.

Diagnose og symptomer

Så hva gjør du om du skulle frykte en slik diagnose?

Mange har ikke symptomer på benmargskreft, og sykdommen oppdages ofte tilfeldig ved en blodprøve som tas av andre årsaker. For dem som har symptomer, kan det være skjelettsmerter, benbrudd, tretthet, nedsatt nyrefunksjon, gjentatte infeksjoner, tørste, kvalme, dårlige appetitt, slapphet og forvirring.

Det er viktig å huske at disse symptomene ikke nødvendigvis er kreft. Vårt råd er at man tar kontakt med lege dersom symptomene varer over tre uker, forklarer Ross.

Dagens behandling

Om man skulle være så uheldig at man får en slik diagnose, så kan det være rimelig skremmende, men det er også en sykdom man kan leve lenge med.

Benmargskreft er en sykdom man vanligvis ikke blir frisk av, men som man kan leve med i lang tid. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreftsykdommen, og mange dør til slutt av helt andre årsaker.

Hensikten med behandlingen er å bremse sykdommen, lindre symptomer, bedre livskvaliteten og forlenge livet. Myelomatose er en diagnose det forskes mye på, og det finnes mange ulike typer behandling, som cellegift, målrettede medisiner, strålebehandling og høydosebehandling med stamcellestøtte.

Risikogrupper og tiltak

Det er jo ting man kan gjøre om man vil unngå kreft av alle slag, selv om årsaken til beinmargskreft er ukjent.

Siden årsaken til benmargskreft er ukjent, er det ingen som i utgangspunktet er mer utsatt enn andre. Selv om det ikke finnes noen garanti mot å få kreft, er det likevel mye vi kan gjøre selv for å minske risikoen. Minst ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levevanene våre. Kreftforeningen har 10 råd som hver enkelt kan følge for å redusere risikoen for kreft.

Tekstboks:

  1. Vær tobakksfri
  2. Ha en sunn kroppsvekt
  3. Ha en fysisk aktiv hverdag
  4. Spis sunt og variert
  5. Drikk minst mulig alkohol
  6. Nyt sola uten å bli brent
  7. Beskytt deg mot kreftfremkallende stoffer
  8. Følg vaksinasjonsprogrammet
  9. Delta i de nasjonale screeningprogrammene
  10. Kontakt lege ved forandringer i kroppen


Livet etter kreft

Tilstanden etter overlevelse fra myelomatose kan være tungt, slik som flere krefttyper, men det er også viktig at livet går videre og at man gjør det beste ut av situasjonen.

Mange kreftpasienter opplever at livet endrer seg mentalt og fysisk i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. Dårlig immunforsvar er et problem for mange med myelomatose. De vil også få spesiell oppfølging med tanke på nyresvikt, lav blodprosent, økt kalkinnhold i blodet og skader i skjelettet.

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å styrke muskulaturen rundt skjelettet. Gjør noe som er lystbetont og gjerne sammen med fysioterapeut, lege eller annet helsepersonell, avslutter Ross.


Ingen kommentarer

Kommentarfeltet er stengt.