I Norge har det vært en tradisjon for å ikke vise sin rikdom i den
grad som i andre land, så luksusvarer som klokker har kanskje
ikke vært det mest ettertraktede. Klokker har blitt sett mer på som et
praktisk verktøy i hverdagen, men det har nå endret seg. Halvor
Bjerke fra Urmaker Bjerke kan fortelle mer.
TEKST Jan Helge Lillevik
Interessen og trykket på det norske markedet endres jo hele tiden, men et merke som Rolex kanskje har en stabil etterspørsel. I løpet av det siste året har interessen blitt vesentlig større. Det er mange som får opp øynene for at det er mange andre merker og mange fine klokker som produseres, forklarer Bjerke.
Siden etterspørselen har økt, så har også prisen på slike merker som Rolex, som har et satt antall klokker som produseres hvert år, økt på bruktmarkedet.
Det er mange som har funnet ut i dag at det kunne være greit å ha en fin klokke, og gjerne også noe som kanskje ikke naboen har.
Spesielt marked
Nordmenn har alltid vært litt spesielle i hvordan vi handler og hvordan vi ser på materielle goder, men i det siste har det også endret seg.
Markedet i Norge har blitt veldig godt og vi har kommet veldig etter resten av verden. For en del år siden lå vi jo litt bak mange av de andre landene i nærheten av oss. Før så var det veldig vanlig at i Norge hadde hver nordmann kanskje 1,5 til 2 klokker, mens i Italia var det vanlig med 7-8 klokker per innbygger, forteller Bjerke.
Det har ikke vært helt stas i Norge å vise at man har penger og har investert i noe fint, og det ser vi til en viss grad fremdeles. Det er mange som vil ha de ikonmodellene til sånn som Rolex og lignende, men så er det igjen noen som tenker at det er det så mange som har og dermed går for noe
annet. Noe som er litt mer unikt.
De fleste i Norge vil kanskje ikke skjønne hva en slik klokke kanskje går for, men de som er entusiaster vil kjenne den igjen og vil gjerne prate om den.
Den norske forbrukeren
Den digitale interessen for klokker driver mye av det som er av interesse. Med grupper som Klokkeriet på Facebook og andre fora har Norge blitt et litt annerledes klokkeland, noe internasjonale selgere har oppdaget.
Vi arrangerte nylig Oslo Watch Fair, som går av stabelen annethvert år, på Tjuvholmen. Der hadde vi omtrent tre tusen besøkende. Det var jo veldig bra. Vi hadde med fabrikantene eller selgere fra fabrikkene tilstede med boder, sier Bjerke entusiastisk.
Hvert merke er jo da delt inn i sin shoppingløsning, og det vi så da var at de typiske store kommersielle merkene er ikke de som scorer høyest og får mest besøk, men mer de litt mindre eksklusive nisjemerkene som tiltrekker seg mest folk. De større merkene, som Omega, Tag Heuer, etc. har bra
besøk, men det var merker som Moser, Lange & Söhne og Blancpain som mange fikk øynene opp for.
Den norske forbrukeren er veldig spesiell. De utenlandske selgerne som vi hadde på Oslo Watch Fair blir alltid overrasket over hvor godt informert nordmenn er på de eksklusive klokkene. Norske forbrukere stiller veldig gode og krevende spørsmål og vet masse, så selgerne synes det er veldig
hyggelig å komme hit. I andre land så er det mer fokus på hva som er den dyreste klokken og om de kan ta bilde av den på armen, forklarer Bjerke.
Det er ikke bare kjøp og salg som foregår på messen vår. Vanligvis har vi jo med urmakerne våre og har verkstedet der med poleringsbenker og slipemaskiner, så folk kan se hvordan ting gjøres. I år hadde vi også et Masterclass, et lite kurssenter med miniurmaker-benker, hvor folk kunne skru et par tannhjul og titte litt inni klokkene med hjelp fra urmakerne.
Da holdt vi et sånt minikurs for over 200 deltagere, avslutter Bjerke. _