Osteoporose, eller benskjørhet som sykdommen vanligvis kalles, er en sykdom i skjelettet. Antall rammede har økt med tiden. Det er flere med diagnosen i dag enn 50-60 år tilbake i tid. Forebygging er derfor viktig.
TEKST Ingunn Helene Kristensen
Hva er osteoporose?
Ved osteoporose har benvevet mistet så mye kalsium (kalk) at benstrukturen er skjør og øker risikoen for benbrudd. Sykdommen gir ingen plager i seg selv og ofte oppdages ikke sykdommen før det første benbruddet. Da kan kroppen allerede ha mistet mer enn 30 % av benvevet. De første bruddene er ofte et håndleddsbrudd, brudd i hofte eller rygg.
Risikoen for osteoporose øker med alderen. Skjelettet er på sitt sterkeste i 20-års alderen. Bentettheten avtar jevnt fra 40-års alderen, og hos kvinner øker risikoen med overgangsalderen. Fall i det kvinnelige hormonet østrogen når menstruasjonen opphører, har en påvirkning på sykdommen.
For menn som blir benskjøre kan lavt nivå av det mannlige hormonet testosteron være en årsak. Sykdommen kan også utvikles fra andre underliggende sykdommer. En av to kvinner og en av fire menn over 50 år er utsatt for sykdommen.
Diagnosen settes ved bruk av benmåling (DXA). Ved DXA måles beintettheten i områder i skjelettet som oftest har brudd (rygg og hofte). Resultatene sammenlignes med normalverdier for beinmasse.
Med osteoporose øker risikoen for nye brudd, funksjonstap, kroniske smerter og død. Brudd i ryggen medfører virvelsammenpressinger slik at kroppshøyden blir lavere, magen blir større, og i noen tilfeller oppstår pustevansker.
Behandling av osteoporose
Behandling kan stoppe utvikling av sykdommen hos kvinner og menn som allerede har fått den påvist og dermed redusere risiko for utvikling av nye brudd med opptil 70 %.
Pasienten bør ha en «bein-vennlig livsstil» (se under). Medikamentell behandling kan stanse nedbrytingen av skjelettet og bygge nytt bein inn i skjelettet.
Forebygging av osteoporose
Forebygging av sykdommen bør starte alt fra en er ung og vare livet ut. Det er snakk om å ta vare på sin beinhelse, skjelettet som skal bære oss hele livet. All fysisk aktivitet er positiv. Styrketrening er spesielt nyttig med tanke på store muskelgrupper og har størst effekt på skjelettet. Dersom
muskelstyrken er god, kan det redusere risikoen for fall.
Svømming er også god trening hvor man får styrket alle muskler
uten risiko for belastningsskader. Glem ikke den daglige treningen. Gå til butikken i stedet for å ta bilen, buss eller trikk, om det er mulig. Ta trappen i stedet for heis.
Kostholdet har stor betydning for sykdommen
Beinvev trenger næringsstoffer for å holde seg friskt og sterkt. Det viktigste er tilstrekkelig kalsium og vitamin D.
Voksne trenger 1000 mg kalsium pr dag. De viktigste kildene er yoghurt, ost og melk. 0,5 l melk og 40 g ost dekker det daglige behovet. Grønne grønnsaker er også en viktig kalsiumkilde. D-vitamin er nødvendig for at kalsium skal tas opp fra tarmen. Fete fiskesorter er en god kilde til D-vitamin. 70-80 % av all D-vitamin dannes i huden.
Alkohol og tobakk er skadelig for skjelettet. Å redusere alkoholinntaket og kutte ut røyken er bra for helsen generelt, i tillegg til å bremse/forebygge osteoporose.
Ryggen min «raste sammen» uten noen foranledning
–Da jeg var 68 år fikk jeg kompresjonsbrudd i ca. 11 ryggvirvler.
I løpet av 2 år ble jeg 10 cm kortere. Det var et mareritt, forteller Tordis Ekeberg.
Ekeberg bestemte seg for å gjøre noe med situasjonen og henvendte seg til en osteoporosespesialist. Spesialisten mente at Ekeberg kunne fungere tilnærmet slik hun hadde gjort før kompresjonsbruddene, men at det ville kreve stor egeninnsats. Hver dag!
-Heldigvis hadde jeg i hele mitt voksne liv gått på mensendieckgym ukentlig og kunne massevis av øvelser. Til å begynne med greide jeg ubeskrivelig lite før en kniv hugget meg i ryggen. Men jeg gjorde det bitte lille jeg greide og
prøvde gradvis å utvide grensene forsiktig og systematisk, sier Ekeberg.
I dag er Ekeberg 86 år og har i mange år fungert svært bra, og gjør fortsatt det.
-Jeg trener en time annen hver dag og går (småløper) en rask tur nesten hver dag. Systematisk egeninnsats er helt avgjørende, avslutter Ekeberg.