Hva skjer med eierforhold og deling av verdier den dagen bruddet er et faktum? Har du satt deg inn i hva konsekvensene blir for deg?
TEKST Åse Kari Gravråk
Problemet oppstår etterpå
Hovedregelen er at når man gifter seg har partene underholdsplikt for hverandre, sier senioradvokat Jane Kongtorp Lier som jobber med familierett i advokatfirmaet Nicolaisen.
Videre er det slik at dersom man ikke avtaler særeie, vil hovedregelen være at alt man bygger opp under ekteskapet, uavhengig av hvem som gjør eller bidrar med hva, være gjenstand for likedeling ved separasjon/skilsmisse. Hun forteller videre at kjente unntak fra likedeling er gaver/arv fra andre enn ektefellen og det man hadde med seg inn i ekteskapet, dersom det fortsatt er i behold. Det at den ene har tjent mer enn den andre, pleier som regel å komme begge ektefellene til gode under ekteskapet. Problemet er etterpå, når den som har tjent minst ikke kan opprettholde samme standard alene.
Sett deg inn i regelverket
Reglene er forholdsvis klare, men Kongtorp Lier ser ofte eksempler på at mange tror alt skal deles likt så fort man har vært gift, og at man ikke har satt seg godt nok inn i hvordan regelverket faktisk fungerer for den enkeltes situasjon dersom bruddet er et faktum.
Det er ikke nødvendigvis slik lenger at kvinnen tjener minst og blir forsørget av mannen og mannen går vinnende ut av skilsmissen. Vi ser like ofte at mannen har tjent mer, men også brukt alt på familien og sitter igjen med mindre enn kvinnen etter en skilsmisse. Det skjer fordi man ikke har
vært klar over hvilke «penger» som vil kunne holdes utenfor deling.
Særeie
Særeie må enten fastsettes i ektepakt, eller avtales av gavegiver/arvelater (ofte foreldrene som setter særeie på gaver/arv til barna). Også avkastning av formue som er særeie og ombytting av særeiemidler vil være særeie.
Urimelig over tid
Kongtorp Lier understreker at når man skriver ektepakt må man være klar over hva slags virkning ektepakten vil få ved en skilsmisse eller død.
– Jeg opplever at ektepakter kan bli urimelige over tid, særlig etter lange ekteskap med flere barn. Her er det viktig at partene oppdaterer ektepakten ettersom tiden går. Det fins hjemmel i ekteskapsloven for å sette ektepakter til side, men det skal mye til for å vinne fram. Det er den som krever at ektepakten skal settes til side eller lempes som må ta ut søksmål, og denne har kanskje ikke så mye fra før.
Samboerkontrakt
De aller fleste som kommer til advokaten og står midt i et økonomisk oppgjør etter endt samboerskap, har aldri hatt en samboeravtale. Rådet hennes er at man skriver kontrakt om hvem som eier hva og hvem som skal betale hva. For samboere er det ingen hovedregel om likedeling, men at den som eier de enkelte tingene tar dem med seg ut av samboerforholdet.
Det skal også mye til for å vinne fram med et vederlagskrav mot den andre.
Konsekvenser
De som kommer best ut når bruddet er et faktum er de som har satt seg inn i regelverket og har oversikt over konsekvensene for sitt tilfelle. For samboere finnes ingen lov, derfor er det viktig med en avtale eller rent praktisk å dele alt likt. For ektefeller er det ekteskapsloven som gjelder dersom man ikke blir enige. Forskjellen mellom det å være samboere
kontra ektefeller har også en arverettslig side, da arveloven ikke har like regler for ektefeller og samboere.
Følges disse rådene vil det sannsynligvis ikke oppstå overraskelser ved et brudd. Stikkordet er forutsigbarhet, avslutter Lier.
