Livsdisposisjoner er avtaler og gaver man gir mens man er i live. Dødsdisposisjoner er avtaler og gaver som er ment å ha realitet først etter givers død, og her må testamentreglene følges.
FOTO Bård Gudim
TEKST Gunn Iren Kleppe
– Dødsdisposisjoner kjennetegnes ved at de først får realitet etter at arvelateren er død, og at dette er noe som var arvelaterens mening, forklarer senioradvokat Rune Smestad Lindskog hos Advokatfirmaet Nicolaisen.
– Dette gjelder også blant annet gaver fra en giver som snart skal dø og som vet det, legger han til.
Dødsdisposisjoner må gjøres i testament for å være gyldig. En gave som er gitt og gjennomført på dødsleiet vil likevel være ugyldig, hvis man ikke har fulgt testamentreglene.
Livsdisposisjoner er ment å ha realitet i givers levetid, og hovedregelen er at man kan gi bort så mye man vil av det man eier uten tanke på at noen skal arve en. Livsdisposisjoner skal altså ikke tas hensyn til i arveoppgjøret – så lenge det ikke er bestemt at gaven er forskudd på arv.
Det er ikke uvanlig at foreldre gir bort eiendom til barna. Hvis de tinglyser skjøte og fraflytter eiendommen regnes det som en vanlig livsdisposisjon, og er gyldig. Men det hender at giver fortsetter å bo i boligen, betaler kostnader på eiendommen og ikke foretar tinglysning.
– Det er særlig slike situasjoner at den grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner kommer på spissen og fare for tvister kan oppstå, sier Lindskog.
Tvister
Tvister rundt spørsmålet om en eiendomsoverdragelse skal anses som en livs- eller dødsdisposisjon, er ganske vanlig. Det er heller ikke uvanlig at særkullsbarn oppdager i arveoppgjøret at mor eller far har overført eiendommen til sin nye ektefelle og betydelig svekket deres arvegrunnlag. Og i mange saker stiller arvinger spørsmål ved at foreldre har gitt et av barna eiendom uten å informere de andre.
– Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner er helt avgjørende for om testamentsreglene i arveloven må benyttes. Dersom det for eksempel foreligger en gave som er gitt mens personen eller arvelateren levde, mens man finner ut senere at den anses som en dødsdisposisjon etter at arvelateren har gått bort, og man ikke har opprettet testament, så vil gaven være ugyldig og må tilbakeføres boet. Så det er en ganske drastisk konsekvens, konstaterer Lindskog.
Tolkning av begrepet «realitet» vil bero på en helhetsvurdering og rettspraksis, og kravet om realitet knyttes ofte opp mot gjennomføring i givers levetid.
Derfor er det viktig å kontakte advokat tidlig i prosessen med en gaveoverføring av fast eiendom for å avklare grensen mellom livs- og dødsdisposisjon og dermed unngå tvister.
Forskudd på arv og avkortning
Skal en gave regnes som forskudd på arv, utlignes forskjellene ved foreldrenes død slik at alle barna likestilles i det endelige oppgjøret. En betingelse om slik avkortning må imidlertid gis på gavetidspunktet.
– Det kan ikke påbys en avkortning etter at gaven er gitt, da er det for sent, understreker Lindskog, og dette er viktig endring fra den gamle arveloven.
Skal man gi gaver eller forskudd på arv, anbefaler han at det settes opp skriftlig i et gavebrev hvor både giver og mottaker signerer. Det bør også gjøres kjent for de andre livsarvingene så man slipper unødige krangler og krav.
Unntak: gaver fra uskifte
– Sitter man i uskiftet bo må man ofte innhente samtykke hvis man vil gi større gaver, forteller Lindskog.
– Lengstlevende ektefelle kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet, forklarer han.
Generelt sett er man i faresonen hvis gaven utgjør mellom 10 og 30 prosent av boets verdi. Gaver over 30 prosent vil raskt stå i misforhold til formuen i uskifteboet.
– Virkningene av at man gir en gave i strid med uskiftebestemmelsene i arveloven, er at gaven kan bli tilbakeført til boet igjen, ved at gavemottaker må tilbakeføre gavens verdi, advarer Lindskog.