Visste du at du kan gi bort deler av arven til en hjertesak? Ifølge Fundraising Norge er slike gaver et svært kjærkomment tilskudd for mange organisasjoner.
Vi opplever at mange ikke er klar over hvordan arvereglene fungerer, og at mange dermed ikke vet at man kan gi deler av pengene og verdiene man etterlater seg til en organisasjon, sier Siri Nodland, generalsekretær i Fundraising Norge.
Sammen med 29 av sine medlemsorganisasjoner har Fundraising Norge derfor tatt initiativ til en holdningskampanje som har fått navnet Det gode testament. Målet er at flere i Norge skal vurdere å skrive testament og gi en gave til sin hjertesak i den forbindelse.
Mine, dine og våre barn
Vi ønsker å få folk til å være bevisste hva som skjer når de går bort. I dagens samfunn, med mange ulike familiekonstellasjoner med mine, dine og våre barn, er det ekstra lurt å skrive et testament for å unngå krangler. Men også i de familiene hvor man ikke har startet på nytt er det klokt å ha tydelige retningslinjer for hvordan ting skal fordeles, sier Nodland, og utdyper:
Kanskje har du en hytte eller et barndomshjem som du ikke ønsker at skal selges ut av familien. Hvis dette inngår i et testamente blir ting mye lettere for de som er igjen – i en periode hvor de allerede er i dyp sorg.
Første arveklasse, det vil si slektninger i nedstigende linje, som barn, barnebarn og så videre, har krav på pliktdelsarv. Fra 1. januar 2021 vil en livsarving likevel ikke ha krav på en høyere pliktdelsarv enn drøye 1,5 millioner kroner.
Den delen som overstiger pliktdelsarven og gjenlevende ektefelles minstearv kan fordeles fritt gjennom et testament. Her kan man velge å gi til samboer, slektninger, venner eller allmennyttige formål.
Viktige bidrag
Ved å inkludere en arvegave til din hjertesak i testamentet ditt kan du utgjøre en forskjell også etter at du har gått bort.
Ifølge Nodland er både små og store gaver av betydning for ideelle organisasjoner.
Testamentariske gaver er en veldig viktig del av inntektsgrunnlaget til flere organisasjoner. Arvegaver kan variere fra 10.000 kroner til flere millioner. Alt er like kjærkomment.
Nodland forteller at 55 prosent av midlene i frivillig sektor kommer fra private givere eller privat næringsliv.
Til sammen har frivillig sektor en inntjening på 45 milliarder kroner per år. Dette er penger som brukes til å levere tjenester som det offentlige ikke har råd til.
Mange som gir arvegaver velger organisasjon ut fra personlige grunner.
For eksempel får Kreftforeningen store inntekter hvert år via testamentariske gaver. Det er kanskje ikke så rart, når man tenker på hvor mange som rammes av kreft på en eller annen måte. Det kan være at en selv har blitt syk, eller at nær familie eller noen i vennekretsen har fått kreftdiagnosen. Summen som gis brukes til kjernevirksomheten til organisasjonen.
Trange økonomiske tider
Frelsesarmeen, Redningsselskapet og Dyrebeskyttelsen er eksempler på andre organisasjoner som ofte får midler via arvegaver.
Frelsesarmeen har merket en klar økning den siste tiden. Dette skyldes nok at det er trange økonomiske tider for mange nå, og folk ser tydelig behovet for denne organisasjonens innsats. Arvegavene har blant annet blitt brukt til å gi familier matkasser slik at de fikk feire jul, sier Nodland.
Gavene som kommer inn til Dyrebeskyttelsen brukes til et dyrelegesenter for folk som ellers ikke har råd å ta med kjæledyrene sine til veterinær.
Kort sagt er arvegaver en del av de ekstra midlene som sivilsamfunnet trenger. Man kan selvsagt velge å være anonym, men de fleste gir i eget navn. Nylig fikk Redningsselskapet en stor gave fra en mann som ønsket å hedre sin avdøde kone. Dette er veldig fin symbolikk, avslutter Nodland.
